In This Article
Blokkjede enkelt forklart er en loggbok som lagrer all informasjon på en sikker måte. Hver kjede oppretter blokker med informasjon om transaksjoner og aktiviteter på kjeden. Når en blokk er full av informasjon, lenkes den til kjeden og en ny blokk dannes. Blokkjede definisjon er altså en streng med informasjonsblokker som danner et desentralisert nettverk som er umulig å forflakse ettersom alle data er logget i boken.
Hovedpunkter om blokkjeder og blokkjedeteknologi
Det finnes mange forskjellige blokkjeder, og den ene hevder den er bedre enn den andre. Men hva er blokkjede teknologi karakteristikkene som de alle har felles? Her skal vi se nærmere på disse.
- Distribuert nettverk: Alle brukere har en kopi av blokkjeden, slik at ingen enkeltaktører kontrollerer hele systemet.
- Blokker med data: Informasjon i kjeden lagres i blokker som lenkes sammen i kronologisk rekkefølge.
- Kryptografisk sikkerhet: Hver blokk låses med avansert hashkryptering, som gjør dataene nærmest umulige å endre.
- Konsensusmekanisme: Nettverket må bli enige via f.eks. Proof of Work eller Proof of Stake før en ny blokk legges til.
- Uforanderlighet: Når en blokk først er lagt til kjeden, kan den ikke endres uten å påvirke hele kjeden, noe som sikrer tillit og gjennomsiktighet.
Hva er en blokkjede?
En blokkjede kan enkelt forklares som en digital loggbok der informasjon lagres i små “blokker” som lenkes sammen i en lang kjede. Hver blokk inneholder data (for eksempel en betaling), og når en ny blokk legges til, blir den låst fast og umulig å endre uten at hele kjeden brytes. Dette gjør systemet svært sikkert og pålitelig. Fordi blokkjeden ikke eies av én enkelt aktør, men lagres og oppdateres av mange datamaskiner samtidig, er det nesten umulig å jukse. Teknologien brukes mest kjent i kryptovalutaer som Bitcoin (BTC), men kan også brukes til alt fra digitale kontrakter til sporing av varer.
Tryggheten rundt blokkjeder
For å forstå hvorfor blokkjeder er pålitelige å bruke, må vi først se på hvilke problemstillinger de ble laget for å løse. Blokkjeder ble først og fremst laget for å løse en bestemt problemstilling – en desentralisert løsning som verifiserer transaksjoner.
På samme måte kan vi stille spørsmålet om andre gjenstander i hverdagen er ekte eller falsk, for eksempel førerkort, pengesedler eller stemmer ved valg.
- Et førerkort eller andre ID-papirer kan verifiseres på offentlige kontorer som loggfører alle som har gyldige førerkort i Norge
- Pengesedler har egne serienumre som kan identifiseres i sentralbankens database på at det er ekte penger.
- Bank-ID og personnummer brukes ved avstemning elektronisk for å verifisere at en person ikke leverer inn flere stemmer ved offentlige valg.
Men alle offentlige løsninger for verifisering er faktisk langt mer sårbare enn blokkjeder. En database kan hackes for å manipulere informasjon om ID, personer kan stemme flere ganger ved å bruke andre Bank-ID og personnummer, og serienumre er ingen garanti for at seddelen ikke er kopiert.
Blokkjeder er derimot åpne nettverk der alle som bruker den har tilgang til loggen. Ingen kan endre en blokk med data uten at andre blir opplyst om dette. Alt er sporbart og nesten umulig å manipulere.
Baksiden av sentrale systemer
Sentrale myndigheter har makt, og som vi vet kan makt misbrukes. Det kan forvirre vår forståelse av sannheten og endre historien som vi kjenner den. Dette er ikke bare en teori, da det finnes mange gode eksempler på hvor avhengig vi er av styresmaktene. Ikke bare når det gjelder økonomi, men også hvordan vi forstår virkeligheten rundt oss.
1980-1990 Bankkrisen i Norge:
Under bankkrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, måtte staten inn og redde flere norske banker fra konkurs. Store milliardbeløp ble tilført, gjeld ble sanert og regnskapene skrevet om. Mange mente at det var nødvendig å redde økonomien, men samtidig viser det hvor mye makt sentrale myndigheter har for å slette unna milliarder i gjeld med kun et pennestrøk.
Kunnskaps- og informasjonsbegrensning
Før kunnskap ble allment tilgjengelig på internett, var den eneste kilden vi hadde til sannheten var det Store Norske Leksikon og andre tykke verk. Et lite utvalg av redaktører og fagfolk bestemte hva som var sannheten. I dag har vi derimot store desentraliserte oppslagsverk som Wikipedia, hvor tusenvis av frivillige får lov til å bidra og overvåke endringer. Ingen enkeltpersoner råder over hva som skal stå. Alt er åpent og gjennomsiktig.
Dette er et godt bilde på hvorfor desentralisering er viktig. Når makt flyttes fra en liten gruppe med eliter til et stort nettverk av ansvarlige, blir det mye vanskeligere å manipulere fakta, penger og historiske begivenheter.
Det er nettopp dette blokkjedeteknologien gjør:
- Den har en konsensusmodell hvor alle brukere blir enige om utfallet
- Alle deltakere får tilgang til samme loggen for fullstendig transparens i transaksjoner
- Historikken kan aldri endres i andres favør for å manipulere sannheten
Vilkår for Blokkjede forklart
Satoshi Sakamoto var den første i historien til å implementere blokkjeder i et fungerende prosjekt, nemlig Bitcoin. Han var kanskje ikke oppfinneren av selve teknologien, men han forsto hvilke prinsipper som måtte tilføres for å få utviklet en sikker desentralisert løsning som mennesker over hele verden kunne bruke til daglig utenom det tradisjonelle banksystemet.
Så hva er blokkjede teknologi elementene som skal på plass for at det skal fungere optimalt?
- Åpenthet: Ingen enkeltaktører skal ha full kontroll. Alle på blokkjeden skal ha tilgang til hovedloggen. Denne deles via et nettverk av datamaskiner som er tilknyttet nettverket, fremfor et sentralisert nettverk.
- Konsensus: Alle som deler loggen skal kunne bli enige om hvilke data som er riktige, og arbeidet for å genererer blokken verifiseres med en kvittering gjennom Proof-of-Work eller Proof-of-Stake.
- Kryptering: All informasjon er kryptert. En hashkode som hindrer at uvedkommende kan endre loggen i ettertid. Hver minste detalj som er endret kan avsløres i ettertid.
Disse er de viktigste kriteriene og vilkår for å få til et velfungerende desentralisert system som alle kan bruke uten innsyn eller kontroll av styresmakter.
Begreper innen blokkjede enkelt forklart
Hva er blokkjede teknologi begrepene du bør kjenne til? For en nybegynner er det mange nye begreper å lære seg om blokkjedeteknologi. Uten å forstå hva konsensusmodeller, hashing, mining og noder betyr, kan det være vanskelig å forstå sammenhengen.
Konsensus modeller forklart:
- Proof-of-Work: Dette er den første konsensusmodellen ved at flere datamaskiner i nettverket går inn for å løse intrikate matematiske oppgaver for å generere en ny blokk til kjeden. Disse datamaskinene blir kalt for “miners”, hvor de rett og slett driver gruvedrift for å finne nye blokker. Belønningen for å opprette blokker er tokens som har en viss verdi ut ifra blokkstørrelse.
- Proof-of-Stake: Denne konsensusmodellen er mye raskere, ettersom nye blokker blir generert ved å bruke allerede eksisterende tokens. Det er antallet tokens som er låst til nettverket som avgjør hvem som skal få validere en blokk. Jo større stake, jo større sjanse for å bli valgt til å validere blokken.
Hashing
En has er selve sikkerhetskoden for blokkjeden. Hver hash har en unik digital signatur som omfatter alle data i blokken. Dersom kun en bokstav blir endret i dataene, må hele haskoden endres. Derfor oppdages alle manipuleringer ved en minste endring på blokken.
Noder
Datamaskiner som er tilknyttet blokkjeden og miner blokker kalles for noder. Hver node har full kopi av hele blokkjeden slik at den jobber med fullstendig arkitektur og jobben gjøres korrekt. Dette er det selve desentraliserte nettverket, hvor det ikke er en bestemt server som mates med informasjon – alle har den.
Mining
Mining er betegnelsen for selve arbeidet noder gjør for å validere nye blokker på kjeden. Selve arbeidet består av komplekse matematiske oppgaver som alle noder samarbeider om. Når en eller flere noder greier oppgaven sammen, får de en belønning i kryptovaluta og skaper nye mynter i sirkulasjonen.
Hva er blokkjede-straffen for juksere?
Det finnes eksempler på at folk har prøvd å jukse til seg belønninger etter mining, men dette er i prinsippet umulig. En blokkjede fungerer ikke kun fordi den har tekniske regler, men også fordi brukere har økonomiske intensiver for å følge dem. Dette bygger på prinsipper fra spillteori, hvor deltakere får belønninger for å bli med på spillet.
Belønningene kan være såpass store at det er rett og slett ikke lønnsomt å prøve å jukse til resultater. Men er det noen som prøver seg, er det flere ting de risikerer.
Jobber de på et Proof-of-Work nettverk, koster strøm og datakraft mye penger. Som forklart tidligere, vil hver endring i loggen føre til at noen oppdager det, og derfor kan de tape mye tid og penger på kostnader forbundet med mining dersom de prøver å opprette falske logger.
På Proof-of-Stake er straffen enda verre. De risikerer å miste hele beholdningen av tokens som de har til staking dersom de prøver å jukse til seg mer gjennom å manipulere loggen.
Med dette tillitssystemet og klare straffer for juks, er det sjeldent at noen prøver seg på å jukse til sine resultater på blokkjeden.
Du er det viktigste elementet for at en blokkjede fungerer
Hva er en blokkjede uten brukere? Vi har snakket mye om alle tekniske elementer som skal på plass for å skape et trygt desentralisert nettverk som konsensus, noder, staking og bekreftelse av arbeidet. Men det viktigste elementet er deg.
Uten masseadapsjon av en blokkjede, har den ingen hensikt i det hele tatt. Det lanseres nye prosjekter hver eneste uke på kryptomarkedet, og mange har kanskje bedre funksjonalitet, raskere transaksjoner og lavere kostnader enn Bitcoin.
Så hvorfor er det slik at Bitcoin fortsatt er dominerende på markedet? På grunn av den lange levetiden, stor brukerbase, og ikke minst den lengste historikken for å være et stabilt nettverk.
Uten masseadapsjon mister blokkjeden troverdighet, og belønning-og-straff-systemet får ingen relevans uten et stort nettverk av noder. Verdiøkningen av tokens vil heller ikke være mulig uten brukere som investerer i blokkjeden, og gir ingen avkastning i lengden.
Derfor ser vi et stort antall spøkelsesprosjekter som kanskje fikk mye interesse i løpet av forhåndssalgsperioden, men verdien ble sugd ut av blokkjeden så snart de ble lansert på kryptovalutabørser.
Blokkjede-funksjoner du kanskje ikke kjenner til
Hva er blockchain laget for, og hva kan den brukes til? Blokkjeder er mest kjent for å sende og motta penger på nett utenfor det tradisjonelle banksystemet, men vårt samfunn har bruk for denne teknologien på langt flere områder. Her skal vi se på løsninger og funksjoner for blokkjeder i fremtiden som vil endre synet på blokkjeder som vi har i dag.
Journaloversikt
En av de største utfordringene i helsevesenet er å lagre og dele pasientjournaler på en trygg måte. Med blokkjeder kan journalene oppbevares sikkert, og bare autoriserte leger eller sykehus får tilgang. Dette kan gjøre behandlingen mer effektiv, samtidig som pasienten får mer kontroll over egne data.
Serifiseringsverifisering
Universiteter og skoler eksperimenterer med å utstede vitnemål og kursbevis på blokkjeden. På den måten kan arbeidsgivere enkelt verifisere at dokumentene er ekte, uten risiko for forfalskninger. Det kan være spesielt nyttig i land der papirbaserte sertifikater ofte misbrukes.
Handel og forsyning
Blokkjeder brukes også til å lage desentraliserte energimarkeder. For eksempel kan en husholdning med solcellepaneler selge overskuddsstrøm direkte til naboen via blokkjeden, uten å gå gjennom et stort energiselskap. Dette kan bidra til grønnere og mer effektiv strømbruk.
Stemmeverifiering
Et område som ofte nevnes er valg. Ved å bruke blokkjeder kan stemmer registreres på en uforanderlig måte, og dermed redusere risikoen for juks. Samtidig kan stemmegivning gjøres enklere og mer tilgjengelig digitalt, noe som kan øke deltakelsen.
Bevis på opphavsrett
NFT-er er kjent innen kunst, men blokkjeder kan også brukes til å beskytte rettighetene til musikere, forfattere og filmskapere. Ved å registrere verkene på en blokkjede kan man alltid spore hvem som eier og hvem som har rett til å bruke dem.
Offentlig eiendomsregister
Flere land tester blokkjeder til å lagre informasjon om eiendom. Da kan du være sikker på at eierskapet ikke kan manipuleres, selv i land med svake institusjoner. Offentlig sektor kan også bruke teknologien til å lagre kontrakter, tillatelser eller lisensregistreringer på en trygg måte.
Globale mikrobetalinger
Blokkjeder gjør det mulig å sende ekstremt små beløp uten høye gebyrer. Dette åpner for nye forretningsmodeller på nettet, som at du kan betale noen øre for å lese en enkelt artikkel i stedet for å abonnere på en hel avis.
Offentlige kontra private blokkjeder
Når vi snakker om blokkjeder, kan de grovt deles inn i to typer: offentlige og private. Forskjellen mellom disse er viktig å forstå, fordi de løser helt ulike behov.
En offentlig blokkjede kan sammenlignes med internett. Det er åpent for alle, grenseløst og tilgjengelig uansett hvem du er. En privat blokkjede minner mer om et intranett, et lukket nettverk som bare utvalgte personer eller selskaper har tilgang til.
Offentlig blokkjede – åpen, nøytral og motstandsdyktig
Den offentlige blokkjeden er kjernen i det folk flest forbinder med kryptovaluta, som Bitcoin og Ethereum. Her kan hvem som helst delta, og transaksjonene blir validert av nettverket i fellesskap.
En offentlig blokkjede har ingen sentral makt som bestemmer hvilke transaksjoner som skal godkjennes. Det finnes ikke “lovlige” eller “ulovlige” transaksjoner i blokkjeden, bare gyldige eller ugyldige ut fra de tekniske reglene. Dette gjør nettverket nøytralt og svært vanskelig å sensurere.
Fordelen er at dataene som lagres i en offentlig blokkjede er uforanderlige. Når en transaksjon først er lagt inn, kan den ikke slettes eller endres. Nettverket er også robust fordi det ikke finnes et enkelt punkt som kan angripes eller manipuleres.
Privat blokkjede – kontrollert og begrenset
En privat blokkjede fungerer på en helt annen måte. Her er det bare utvalgte deltakere som får lov til å være med, og systemet styres gjerne av én eller noen få organisasjoner. For eksempel kan en norsk bank eller et større selskap bruke en privat blokkjede for å effektivisere interne prosesser, som revisjon eller dokumentdeling.
Selv om dette kan være nyttig i praksis, har det lite med ekte desentralisering å gjøre. I mange tilfeller kunne man like gjerne delt et regneark eller bruke en database. Det er derfor mange eksperter mener at private blokkjeder ofte misbruker begrepet “blokkjede”, fordi kjernen i teknologien nettopp handler om å fjerne behovet for en sentral kontrollinstans.
Hvorfor offentlige blokkjeder betyr mest
Den store fordelen med offentlige blokkjeder er at de ikke kan manipuleres av en liten gruppe aktører. Nettopp derfor ble Bitcoin skapt i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Bitcoin var en reaksjon på at banker og myndigheter kunne endre spillereglene når det passet dem.
Med en offentlig blokkjede vet du at reglene gjelder likt for alle, at ingen kan endre historikken, og at sensur er praktisk talt umulig. Det er dette som skaper den unike tilliten og verdien som mange mener private blokkjeder aldri kan oppnå.
Konklusjon – Fremtiden for blokkjedeteknologi
Siden 2008 er blokkjede enkelt forklart den største innovasjonen innen desentraliserte pengesystemer, og kryptomarkedet har totalt vokst til 3,9 milliarder dollar i 2024. Det som en gang startet som et rivaliserende prosjekt for det tradisjonelle banksystemet, har nå endret mange nye markeder.
I dag brukes blokkjeder til å løse mange forskjellige problemer hos startups, for eksempel forsyningskjeder, dokumenthåndtering, identitetsverifisering og digitale kunstverk for å nevne noen.
Når det er sagt, er det enormt mange kryptoprosjekter som kommer og går ut i det stille uten særlig interesse. Vi kan spørre oss selv, er markedet mettet?
Vi har allerede blokkjeder som sender både raskere og rimeligere penger enn Bitcoin, men det er fortsatt nummer 1 over de mest omsatte kryptovalutaene hver eneste dag. Det finnes bokkjeder som sender penger i løpet av sekunder, hvor Bitcoin kanskje bruker 10 til 30 minutter på å fullføre.
Konklusjonen er at fremtiden for blokkjeder er helt avhengig av brukermassen de får, ikke nødvendigvis hvor mye bedre de er i forhold til andre kryptovalutaer.
Hvorfor du kan stole på 99Bitcoins
99Bitcoin ble etablert i 2013, og teammedlemmene har vært kryptoeksperter siden Bitcoins tidlige dager.
Ukentlig forskning
100k+Månedlige lesere
Eksperter
2000+Kryptoprosjekter vurdert
