PoS ble utviklet i 2011 som et motsvar til tregere konsensusmodeller som krevde mye energi og datakraft for å gjennomføre transaksjoner. Proof-of-Stake ble først benyttet av mer ukjente kryptovalutaer som Peercoin og Blackcoin. Men modellen har fått bredere appell etter at Ethereum endret til PoS i 2022 når de reduserte 99 % av nettverkets energiforbruk. Men hva er PoS, og hvordan fungerer det i forhold til andre konsensusmetoder? Vi skal forklare dette i en komplett guide nedenfor.

Nøkkelpunkter om Proof-of-Stake

  • PoS gjør blokkjeder langt mer effektive enn Proof-of-Work ettersom nettverket ikke krever masse datakraft fra noder som miner.
  • Validatorer får økonomiske insentiver gjennom å låse sine egne midler over tid ettersom de risikerer sine egne biholdninger for nettverket.
  • PoS-nettverk oppnår raskere og rimeligere transaksjoner og er fullt skalerbare for Web3-applikasjoner.
  • Validatorer kan miste hele eller deler av låste tokens som straff dersom de manipulerer transaksjoner i nettverket.

Hva er PoS? – Proof of Stake forklaring

PoS betydning er Proof-of-Stake, oversatt til bevis på innsats på norsk. Det er en konsensusmodell som brukes for å verifisere transaksjoner på blokkjeder. I motsetning til Proof-of-Work, som bruker arbeid som bevis og trenger masse datakraft, er bevis på innsats utført ved at brukere låser tokens i innsats ved “staking” for å opprettholde stabilitet og hastighet i nettverket.

Brukere som låser sine tokens blir kalt validatorer, og får ansvaret for å bekrefte nye blokker. Veldatorer er valgt hovedsakelig ut ifra hvor mange tokens de har låst over tid, og hvor lenge midlene har stått på nettverket.

Av disse årsakene er Proof-of-Stake mer energieffektiv ettersom den ikke krever mange noder og minere for å løse komplekse matematiske oppgaver slik som Proof-of-Work-blokkjeder som Bitcoin eller Litecoin.

Hvordan PoS prosessen fungerer

hvordan fungerer proof of stake prosessen?

Når en ny blokk skal legges til nettverket, velges en validator automatisk basert på stake, oppetid, omdømme eller tilfeldighet, avhengig av protokollen. Validatoren foreslår deretter en blokk med transaksjoner, som andre validatorer kontrollerer før den legges permanent på blokkjeden.

Hele prosessen er automatisert gjennom programvare som kjører på validator-noder. Validatorer tjener staking-rewards når de følger reglene, mens juks eller manipulering straffes gjennom slashing der deler av innsatsen trekkes tilbake.

Dette gjør det økonomisk ufordelaktig å forsøke svindel, og holder nettverket desentralisert og sikkert.

Slik fungerer prosessen i praksis:

  • Nettverket samler transaksjoner som venter på å bli bekreftet.
  • En validator velges automatisk basert på nettverkets regler.
  • Validatoren foreslår en ny blokk med transaksjonene.
  • Andre validatorer verifiserer forslaget og stemmer gjennom konsensus.
  • Blokken legges til kjeden når flertallet godkjenner den og blir der permanent.
  • Validatorene mottar belønning, mens brudd på reglene kan føre til slashing.

Proof of Stake vs Proof of Work

Selv om begge konsensusmodeller har samme mål med å sikre nettverket og validere transaksjoner, bygger de på helt forskjellige prinsipper. Den ene bruker konkurranse og datakraft for å finne neste blokk, mens den andre belønninger lojalitet til nettverket. Her skal vi oppsummere de viktigste punktene om hver enkelt konsensusmodell.

Proof-of-Work

Proof-of-work er flere datamaskiner som kalles noder konkurrerer mot hverandre for å løse kompleks kryptografi for å bekrefte nye blokker på kjeden. Når en node løser oppgaven, som er helt tilfeldig, får de en belønning i form av tokens fra nettverket. For at transaksjoner skal gå raskt, er systemet avhengig av at det er mange noder pålogget samtidig, noe som krever enormt mye strøm og datakraft.

Proof-of-Stake

Validering utføres av deltakere som har låst (staket) egne tokens i nettverket. De som har størst innsats eller lengst tilknytning, har høyest sannsynlighet for å bli valgt som validator. Siden sikkerheten bygger på økonomisk innsats i stedet for datakraft, kan nye blokker legges raskere til og er en mer energieffektiv løsning.

Fordeler og Ulemper

Fordeler

  • PoS bruker en brøkdel av strømmen som PoW krever som gjør det mer miljøvennlig
  • Lavere gebyrer og raskere da flere blokker og transkasjoner kan behandles samtidig
  • PoS krever ikke investering i dyr maskinvare for å kunne tjene penger som validator
  • Høy sikkerhet ettersom validatorer risikerer å tape sine egne penger ved juks
  • Staking gir mulighet for passiv inntekt over tid ved å bygge lojalitet til nettverket

Ulemper

  • Sentraliseringsfare dersom store aktører eier mesteparten av innsatsen i nettverket
  • Krever langsiktig investering i et volatilt marked som raskt kan tape verdi over tid
  • Tidkrevende og krever kunnskap og stabil oppetid for å unngå straff
  • Feilkonfigurasjon eller brudd på regler kan koste hele eller deler av låste midler
  • Mer risikofull da konsensusmodellen ikke har like lang historikk som PoW

Viktig å vite før du investerer i Poof-of-Stake-blokkjeder

I all hovedsak er Proof of Stake grønn krypto som er bærekraftig og rask å bruke. Men det finnes enkelte svakheter i denne konsensusmodellen, og det er viktig å avklare hvordan utviklerne takler disse problemstillingene.

Før du investerer penger i prosjekter som bygger på PoS, er det viktig å se hvordan nettverket håndterer maktfordelingen, sikkerhet og langsiktig bærekraft. Det er nemlig ikke alle prosjekter som praktiserer desentralisering i like stor grad, og enkelte blokkjeder kan gi uforholdsmessig mye makt til store aktører.

PoS nettverk skal ha:

  • Stor grad av desentralisering hvor det finnes mange validatorer hvor innsatsen er jevnt fordelt
  • Sikkerhetsmekanismer som hindrer at enkelte kan kjøpe seg til kontroll over slashing eller staking.
  • Klare regler og rutiner på slashing, men disse skal ikke være for urimelige med strenge overkommelige krav.
  • Tydelige vilkår for staking om hvor lenge tokens er nødt til å låses, eller om de har fleksible regler for låsing.
  • Balansert avkastning over tid, da et skyhøyt avkastningspotensial kan være et faresignal om at staking ikke støttes av reell aktivitet på nettverket.

Nedenfor har vi samlet noen av de mest kjente og pålitelige blokkjedene som bruker PoS som konsensusmekanisme.

Blokkjede Konsensusmodell Antall validatorer
Ethereum Pure PoS 900 000+
Cardano Ouroboros PoS 3000+
Solana PoS + PoH hybrid 2000+
Polkadot Nominated PoS 297+
Avalanche Snowman PoS 1200+

Hvordan du kan delta i PoS

For å delta i et Proof-of-Stake-nettverk må du bidra med en innsats (stake) som styrker sikkerheten og driften av blokkjeden. Til gjengjeld kan du motta belønninger for innsatsen din. Du velger selv hvor aktiv du vil være, og hvor mye ansvar du ønsker å ta. Her er de vanligste metodene:

  • Opprett en egen validator node

    Du deltar direkte i nettverket ved å sette opp og drifte din egen node. Dette gir høyest avkastning og full kontroll, men krever teknisk innsikt, stabil oppetid og et minimumsbeløp i innsats.
  • User-Friendly Interface

    Delegert staking: Du låser tokens til en eksisterende validator og deler belønningen. Dette er den mest populære løsningen for vanlige brukere, siden du slipper teknisk drift og likevel støtter nettverket.
  • Staking via børs

     Kryptobørser tilbyr staking med ett klikk, ofte med lav terskel og uten tekniske krav. Dette er enkelt, men du må stole på en tredjepart og gir fra deg kontroll over private nøkler.
  • Staking gjennom lommebøker

    Noen program- og hardware-lommebøker har innebygget staking. Dette gir et godt kompromiss mellom brukervennlighet og kontroll, fordi du beholder eierskap til egne nøkler.
  • Likvid staking

    Du staker via DeFi-protokoller og mottar en egen token i retur. Dette lar deg tjene staking-belønning samtidig som du kan bruke tokenet videre i DeFi-økosystemet for ekstra avkastning.

Oppsummering av Proof-of-Stake

Proof of stake definisjon er altså en konsensusmekanisme brukt i moderne blokkjeder som valideres gjennom innsats fra validatorer som deg og meg ved å låse tokens for å bekrefte transaksjoner og sikre nettverket. Som belønning får validatorer en årlig avkastning på låste tokens, og blir et ekstra insentiv til å være lojal mot kjeden. Men Proof-of-Stake har likevel en del svakheter ved at store aktører kan få for mye makt til å påvirke validering og beslutninger.

Ofte stilte spørsmål om Proof-of-Stake

Hva er Proof-of-Stake ulemper jeg må være klar over?

Expand

Store aktører kan kjøpe seg til større innflytelse på nettverk med PoS-konsensus, og kan bli mer sårbare for sentralisering dersom makten samles hos få validatorer eller børser. I tillegg kan feilkonfigurert validator-drift eller nettverksbrudd føre til slashing, som betyr at du mister deler av innsatsen. Investorer må derfor vurdere sikkerheten, antall validatorer og hvor desentralisert nettverket faktisk er.

Finnes det en enkel Proof-of-Stake forklaring på hvordan det fungerer?

Expand

Den enkleste forklaringen på PoS, er at i stedet for at datamaskiner konkurrerer om å løse tunge oppgaver, velges validatorer basert på hvor mye kryptovaluta de har låst i nettverket. Disse validatorene bekrefter transaksjoner og legger til nye blokker, og mottar belønning for innsatsen. Hele prosessen er automatisert gjennom protokollen, og sikkerheten opprettholdes ved at uredelig oppførsel straffes økonomisk.

Har PoS betydning for utvikling av blokkjeder i fremtiden?

Expand

PoS-modellen har en sentral rolle for neste generasjon blokkjeder. Den gjør det mulig å skalere langt bedre enn eldre løsninger og åpner for desentraliserte applikasjoner, global bruk og lave transaksjonskostnader uten enormt energiforbruk. Overgangen til slike systemer har også gjort teknologien mer allmenn og godkjent, noe som kan øke adopsjon i både privat og offentlig sektor.

Hva er PoS fordeler sammenlignet med PoW?

Expand

Den største fordelen med PoS i forhold til PoW er energibruk. PoS krever kun en brøkdel av ressursene, og gjør validering mulig uten kraftig maskinvare. Dette fører til lavere kostnader, raskere transaksjoner og mulighet for flere deltakere i nettverket. I tillegg skalerer modellen bedre og gir brukere passive belønninger gjennom staking.

Hvorfor du kan stole på 99Bitcoins

10+ år

99Bitcoin ble etablert i 2013, og teammedlemmene har vært kryptoeksperter siden Bitcoins tidlige dager.

90 timer+

Ukentlig forskning

100k+

Månedlige lesere

50+

Eksperter

2000+

Kryptoprosjekter vurdert

Knut Eriksen
Knut Eriksen

Knut Eriksen er en norsk forfatter med en dyp lidenskap for kryptovalutaer og deres globale bruksområder. Siden han først oppdaget Bitcoin tidlig i 2017, har han fulgt bransjens raske utvikling på nært hold. Som digital nomade jobber Knut som frilanser... Read More

Free Bitcoin Crash Course

  • Enjoyed by over 100,000 students.
  • One email a day, 7 days in a row.
  • Short and educational, guaranteed!
Back to top